Nå tar jeg en pause fra bloggingen. Er plutselig tilbake!

Hvilke krav man stiller til hundene sine varierer fra person til person og det samme hvordan man vil ha hundeholdet sitt. Noen ser igjennom fingrener med mer enn andre, mens jeg nok er en av dem som stiller veldig strenge krav til både hund, oppførsel og hva de skal kunne. Det er mange småting en hund skal kunne, spesielt for å få hverdagen til å fungere. Det er jo tross alt flest hverdager og for meg å da ha en ulydig hund i hverdagen, ville ikke blitt et godt hundehold.

Innendørs skal våre hunder blant annet slappe av og ligge, de får ikke løpe, de må be om lov for å komme opp i sofaen, de må kunne gå å legge seg på kommando eller gå bort når vi ber dem om det. De må vente på signal før de får gå ut av døra, stikke hodet inn i halsbåndet frivillig, stå i ro mens vi tar på dem sele etc., de skal stå i ro når vi klipper klørne, det samme når vi børster dem. De skal like å bli sjekket i munn, øyner, kropp og på labber. Ute skal de vente på signal før de får løpe løs (at båndet blir knipset av eller at halsbåndet taes av betyr ikke at man får ruse av sted), de skal komme på innkalling i flest mulige situasjoner, de skal gå med slakt bånd, de skal gå ved siden min når jeg ber dem om det, de skal kunne bli igjen/vente uten å være bundet, kunne gå å tisse når jeg ber dem om det eller gå å drikke når jeg ber dem om det. Mange slike småting som i helhet blir veldig viktig for en velfungerende hverdag. Jeg synes ikke man kan ha uoppdragne hunder i det livet vi lever og heller ikke i det samfunnet vi lever i. Det stilles strenge krav til hundene og da må vi som eiere ha kontroll på dem. Ikke bare-bare bestandig, de er jo levende individer og ting skjer, men jevnt over.

Sånn som i dag da vi var på fjelltur. Vi gikk store deler av turen på en skogssti som var smal og flere steder var det bratt på begge kanter, så når vi møtte andre var det ikke bare å ta et skritt ut til siden for å gjøre plass for passering. Da må man ha hunder som tåler å få mennesker tett innpå seg, som stirrer, som snakker til en og som vil klappe hunden. Man må også ha en hund som kan sette seg/legge seg på kommando og vente der til menneskene har passert, uten å hoppe på dem, bjeffe på dem, men sitte i ro og vente. Eller som kan gå foran i bånd, men komme inntill deg eller svinge unna når vi møter andre turgåere. Det er så praktisk og gjør det hele så mye koseligere når man kan ha det sånn. Det synes i allefall jeg. Det er godt å ha hunden sin under kontroll og vite at hunden gjør det fordi den liker det -ikke fordi den blir tvunget, men fordi den vet det lønner seg.

Har linket til bloggen hans før og gjør det igjen, han skriver så utrolig bra! Jeg leste og fikk meg en skikkelig god latter. Her er hans årsak til hvorfor han liker hundesporten, les og le! (Ja, og kom eventuelt med tips til flere bortforklaringer).

Heller lite aktivitet på hundene i dag. Bare en kjapp luftetur i skogen på Arn og en liten tur i Domkirkeparken. Tenkte han kunne se på livet mens jeg nøyt sola og hørte på noen klimpre på gitar. Sol og herlig vær i dag! Arn nøyt tilværelsen i ca 5 minutter før han så en gruppe menneske komme gående ca 10 meter unna, da måtte verden alarmeres med knurr og intens bjeffing om at det var fare på ferde. Får lyst å riste den fillebikkja noen ganger. Hadde det bare hjulpet… Fikk roet ham og fått ham til å holde munn. Det varte i ca et halvt minutt, så såg han noen andre som måtte få samme behandling. Da bar det rett i bilen med nerva og jeg tok ut Ia i steden. Hun oppfører seg jo som om det er hennes park og at alle som er der er der fordi de er på besøk hos henne “Å, se så mange som har kommet i dag!” “Hei, hei, alle sammen, koselig å se dere!” Flott attityd! Fint hun bare veier 4,6 kg, da er det enkelt å holde henne igjen når hun kaver i andre enden av bånden for å hilse på de nærmeste Tror at hvis jeg hadde sluppet henne løs, hadde hun løpt til samtlige for å hilse *ler*

Arn fikk en ny solingssjanse senere på dagen når jeg skulle slumme med ei bok på verandaen. Naboungene spurte om de fikk komme over for å hilse på Arn og Max. Arn var i hyggelig humør og har hilst på dem før og vært trivelig med dem, samt at han vel aldri har bjeffet eller knurret mot barn. Så de kom over og Arn var bare sååå sjarmerende og fin. Sto på hodet med rumpa i været, rullet seg på rygg for å bli klødd på magen og sjarmet slik som bare Meet MyOwn aussier kan det. Veldig fint og se og ungene er jo så flinke med dyr også. Slike barn er veldig bra å ha som naboer!!

Senere når han skulle ut på en liten tissetur bare rett utenfor her greide han ikke å gjøre i fra seg fordi han måtte se på menneskene som klippet plen og bærte søppel… *sukke* Han har gjort det før og da har jeg bare gått inn igjen og tenkt at “Jaja, da var du ikke så tissetrengt”. På kveldsluftinga var han like på allerten. Gnofslet og bustet til folk på lang avstand og knurret på en person som satt på huk med ryggen til… han greide å tisse, men ikke gjøre nummer to… da ble han bare stivt stående å stirre og høre bortover mot blokkene. Den fyren der, altså. Like ustabil som… ja, jeg vet ikke hva. Dette er ikke trivelig, kan jeg love dere! Han er verdens herligste når han er trygg. Når han plutselig finner ut at han ikke er trygg, er han ikke særlig trivelig.

Godt Ia er en så trivelig og sosial hund! Hun er foressten ferdig med løpetiden nå og den har gått veldig greit. Ekkelt med truse og innlegg, men hun er også flink å gjøre seg selv ren. Arn har kun tatt på seg flørteørene en kveld, ellers har han mest latt henne være i fred.

Jeg må bare si det igjen: det er så herlig å være på landet! Bare kunne gå rett ut av døra og ha fiiine treningsmuligheter der med en gang: gressplen og skog. I tillegg bor svigerforeldrene mine like ved Senja Hundeklubb sin treningsbane, så der er det tilgjengelige agilityhindre og diverse. Veldig nais!

Startet med å legge ut et feltsøk til Arn. Han så ikke på da jeg la det ut. La ut 4 gjenstander fordelt på 50 x 10m.  Den første gjenstanden på ca 6 m, den andre på ca 20, den tredje på ca 35 m og den fjerde på 50 m.

Han starter ut i vanlig driv, plukker, men fortsetter. Av en eller annen grunn sier jeg “Arn?” og han snur. Jeg skulle nok bare holdt munn, så jeg får legge meg på minnet at jeg må trene mer innkomst når han ikke ser jeg legger ut feltet.

Lot ham starte frivillig på også det andre slaget, han løp ut ca 10 m og dreide av og ut til høyre, var det vel. Sjekket ytterkantene av feltet helt ut til 50 m og plukket gjenstanden der. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre i slike situasjoner, vil ikke avbryte ham, for han leter jo, men han skulle jo løpe rett ut, da… så hm *rådvill* Belønnet uansett for at han kom inn med hansken.

Sendte han ut på kommando på tredje slag, men han var ikke helt klar etter belønningen og daffet ut 3-4 m før han skar ut til venstre og sjekket ytterkantene der. Også nå lot jeg han bare jobbe, for han forsvant fort utover i feltet for å lete. Han kom tilbake uten funn, jeg klappet og roste ham, for tenker som så at jo, han leita, og noen ganger, vel, så finner man ikke noe, men det er ikke verdens undergang. Han kan jo dale lett, så prøver å holde oppe intensiteten og den ble holdt oppe. Jeg merker at det er pes å lære inn noe for første gang som jeg aldri har sett noen andre lære inn og kun bare lest meg til og sett på film om, så da må jeg bare prøve meg frem. Er ingen som dør om jeg gjør feil

Akkurat nå i treningen så jeg at Arn ikke kan løpe rett frem mer enn knapt 10 m, så jeg gikk inn i feltet og sendte ham på ca den avstanden på de to neste gjenstandene. Neste gang blir det å legge gjenstandene tettere, eventuelt legge ut en og en gjenstand og dermed få ham til å lete beinere rett ut. Det er noe annet når han ser jeg legger ut, da går han som oftes ganske beint ut, men det har vært alt for få “skjulte” felt, så må gjøre det flere ganger fremover.

Pauset ham mens jeg gikk ut et spor til Ia. 500 m med godbiter i annen hvert fotspor. Natrulige vinkler, skogsbunn (type skog som man har i den delen av Troms: dvs tettbevokst!) og med en liggetid på 2 timer.

Etterpå ble det dekk under marsj. Fikk TE til å stå å telle repetisjoner og hvor mange ganger Arn hørte på ligg-kommandoen. I dag reagerte han veldig godt på den og jeg kunne kjapt øke vanskelighetsgraden. Ser jeg videre kan jobbe med generalisering av stimuluskontrollen, blant annet hvor jeg ser, hvor fort jeg går og ikke minst med å si “tulleord”. Veldig kjekt å følge så nøye med på treningen, da får man tilbakemelding på treningen med en gang og kan rette seg etter det. Måtte også bestemme meg for hvor fort jeg ville han skulle reagere på kommandoen. Når øvelsen er ferdig vil jeg han skal reagere på den med en gang, men jeg tenkte som så at i den fasen vi er nå, kan jeg godt gi ham 1,5-2 sekunder. Da var det veldig kjekt å ha TE ved siden av som kunne klikke slik at jeg slapp å snu meg for å se hvor kjapt Arn reagerte. Og foressten, klaskedekk tilbød han flere ganger

Etter at Ia hadde gått sporet, noe som tok en liten evighet, synes jeg, med mygg surrende rundt hodet, trente jeg kryp med Arn. Ia er foressten veldig flink å gå spor! På krypen i dag hadde han flere ganger hvor han krøp med både lavt hode og lav bakpart. Jess!

Lydighetsøkt i hagen til svigers, det er så utrolig mye enklere å hive seg rundt å trene når man har en stor hage rett utenfor døra.

Dekk under marsj:

Først noen få repetisjoner med frivillig dekk og dekk på kommando foran meg. Deretter det samme under baklengsmarsj, til slutt under vanlig fri ved fot. Han klasker ikke ned, men han har ikke klaskedekk inne, så det får bare være.. Skulle krysset av for hvor mange ganger han la seg på kommando og hvor mange ganger han ikke gjorde det. Det lå vel rundt 80%. Varierte med å belønne hos meg, med godbit eller leke, eller med å ha leke bak. Synes ofte han får bedre attityd og rett holdning i øvelsen når det ligger leke bak. Tror han merker større forskjell på når han gjør feil når han ikke får løpe til leken eller om belønningen uteblir.

Enkeltdekk:

Uten klokke og det hele, så aner ikke hvor lenge han lå. Gikk ofte i skjul og fristet ham med leken. Han lå støtt og fikk heftig lek med den nye frisbeen til slutt.

Gikk en tur i skogen med ham og Ia før jeg kom tilbake og trente kryp.

Kryp:

Jeg går baklengs foran ham og han kryper etter meg. Fire-fem skritt i dag på det lengste, så begynte rumpa å komme opp. Ser at hodet hans blir for oppoverbøyd når vi trener slik vi gjør nå og tror jeg må komme meg mer på siden ganske fort og at han kan tilby kryp frivillig. Samtidig har jeg sett at han under fellesdekktreningen kan begynne å tilby kryp, så vet ikke helt hvor frivillig jeg faktisk vil ha det. Det er behagelig å ha det som signal at jeg begynner å gå i fra ham når han ligger, men spørs hvor gunstig det blir i lengden. Noen innspill?

Uansett trener jeg alt for lite lydighet til at det blir noe kontinuitet over det, så her må det skjerpings til! Pønsker på en ukeplan…

Ia har svømt for første gang. Hun så veldig kul ut med halen rett til værs som et ror og med diger freesbee i munnen.

Arn er i god traveform ved siden av sykkelen igjen.